Hjemmeside_Skudeneshavn9.jpg

Mulighetsstudie Skudeneshavn

Tags: Urbanisme

Mulighetsstudie Skudeneshavn

Prosjektbeskrivelse

 

Skudeneshavn er en liten by med litt over 3300 inbyggere med et kompakt og oversiktlig bysentrum som er sterkt preget av vernede kulturmiljøer. Det er et mål at våre etterkommere skal kunne se, oppleve og lese historien i bymiljøet, samtidig som man også i framtiden skal kunne bo og drive næring i Skudeneshavn En vellykket byutvikling forutsetter både kunnskap om- og vilje til å ta vare på og videreutvikle kvalitetene i den eksisterende byen.

Boliger med kvalitet

I Skudeneshavn er det negativ utvikling i folketall. Dette vanskeliggjør eiendomsutvikling. Det er minst like dyrt å bygge et hus i Skudenes som i Oslo, men salgsprisen er dramatisk forskjellig. Dersom en skal konkurrere i boligmarkedet kan man gjøre det:

a) ved å bygge veldig billig
b) ved å bygge unike kvaliteter som folk etterspør
Å redusere pris og kvalitet er farlig (desverre ofte løsningen som velges). Da forsøker man å selge en dårligere bolig, på et ”dårligere sted” til lavere pris. Vi tror man skal optimalisere verdi i stedet, og gjøre det mest mulig attraktivt å bo i Skudenes. Det betyr å legge tilrette for boligattraktorer, og optimalisere disse. Alle nye boliger bør derfor ha:
- direkte tilgangang til vann
- park i umiddelbar nærhet
- gangnettverk direkte til sentrum
- kollektivsatsing i sentrum eller nær bolig
- gode uterom i bebyggelsen/kvartalet
- best mulig lagt tilrette for urbane funksjoner og kultur i sentrale områder.

Dette gir beviselig bedre boligkvaliteter og høyner eiendomsverdi.


Prosjektnavn                    
Mulighetsstudie Skudeneshavn

Plassering                          
Skudeneshavn / Karmøy

Samarbeidspartnere 

Prosjektleder                  
Fredrik Barth/Anders Eide

Team    
Perrine Rivain, Ida Wressel, Agnes Tvinnereim, Erlend Bolstad                     
                                                                                                                     


 
Hjemmeside_Skudeneshavn.jpg
Hjemmeside_Skudeneshavn2.jpg
Hjemmeside_Skudeneshavn3.jpg

På lik linje med resten av Karmøy består boligtilbudet i Skudeneshavn i stor grad av eneboliger. Eneboligen har mange kvaliteter, men et større mangfold boligtypologier gir bedre forutsettinger for å takle forskjellige behov i livets ulike faser. Skudeneshavn har et underskudd på unge voksne og har dermed en voksende eldre befolkning. Sammenlignet med forventet vekst er det få boliger som trenger å bygges hvert år for å dekke behovet.

Fremtiden må vise vei for mer sosiale løsninger som håndterer den nye demografiske situasjonen. Det bør også lages flere muligheter til å dele mer og bidra til et større sosialt samvær. Med denne innsikten bør strategi en for utbygging prioriteres for å dekke et bredere tilbud boligformer heller en å utvide eneboligmarkedet.

Ofte er det så enkelt som at folk ikke bor i sentrum fordi det ikke finnes nødvendig variasjon i boligtypene. For Skudeneshavn sin del har vi foreslått en generell kvartalsfortettning der hvor det er mulig i sentrumstrukturen. Dette bidrar til flere boliger med kort vei til sentrumshandel og flere leiligheter sentralt. Disse har mulighet å dele en privat hage internt som også bidrar til mer grønt i sentrum.

Bolig Næring/Kontor

På Steiningsholmen er det et stort område avsatt til nye boliger. Like viktig som å skape nye gode boliger er å bygge relasjoner til naboene ved å planlegge og bygge nabolag sammen, og ikke minst bidra til å bygge opp en visjon om en mer bærekraftig framtid. Her kan det bygges varierte typologier med rekkehus, blokker og småhus med forhager og gode fellesområder. Det finnes forutsettinger for å gi alle nye beboere en unik mulighet å bo med direkte kontakt med vannet. Ved å åpne opp kanal-løp inn mellom byggene kan man (nesten) bade rett fra balkongen og fiske middagen fra vinduet. I tillegg foreslås det at Steiningsholmen kobles sammen med Korneliusholmen via kabelferge for å lage en snarvei direkte inn til sentrum. Vi foreslår insentiver til en type byggeforening som også drar nytte av det industripreget som er på stedet, med felles verksted og materiallager. Dette kan også gi rom for spennende byggekonsepter inspirert av selvbyggingsprinsiper.

Hjemmeside_Skudeneshavn4.jpg

I tegningen under er det vist eksempler på fysiske og strukturelle tiltak på ulike plasseringen i byen knyttet til bebyggelse Prosjektet ble delt inn i fire fokusområder som dreide seg om mobilitet, byliv, rekreasjon og bebyggelse. For hver av disse områdene ble det spesifisert kontrete bærekraftstiltak.

 
Hjemmeside_Skudeneshavn5.jpg

Almenningen i krysset mellom Kanalvegen og Nessagadå er et eksempel på hvilken kvalitet som kan skapes med ny programmering og utforming av dagens parkeringsplass. Almenningen er et av flere steder som kan oppgraderes for mer liv og aktivitet. Her kan det tomme bygget i Kanalvegen 44 åpnes opp for midlertidige eller sesongbaserte aktiviteter, eksempelvis sykkelutleie og servicested for båtturister. På den åpne plassen bør det som i dag er asfalt få nytt dekke slik at byrommet tydeligere skiller seg ut fra gaten. Ved å plante trær og skifte ut deler av den harde overflaten får plassen en mer innbydende atmosfære. Det er plass til å sette opp lette strukturer, boder eller en liten paviljong. Disse kan fylles med utstyr til utleie eller andre servicefunksjoner som en form for uttesting av nye tiltak. En flytebrygge som leder ut til en flytende kai kan øke kapasiteten for båtbesøkende.

Kanalvegen har i dag en bredde på 7 meter med fortau på begge sider. Det er muligh å øke gangvennligheten med nye kantsoner der beplantning og belysning kan løfte gatens preg. Gode eksempler fra Gamle Skudeneshavn kan brukes som inspirasjon.

Hjemmeside_Skudeneshavn6.jpg
Hjemmeside_Skudeneshavn7.jpg

Postvegen er hovedveien inn til Skudeneshavn, men det er lett å kjøre forbi uten at du faktisk opplever at du har kommet frem til målet.

Som en del av strategien for å forsterke de to hovedgatene, Selvåg og Kirkevegen, inn mot sentrum fra Postvegen, kan kryssene markeres gjennom en lett hevning av gatenivået. Herifra ønskes en grønnere og mer gangvennlig utforming av gaterommene med høy prioritet av aktive førsteetasjer. Langs Kaigaten der majoriteten av all detaljhandel er samlet kan man i dag parkere på begge sidene. Det er ikke et mål i seg selv å fjerne denne muligheten, men bilen bør prioriteres lavest i forhold til gang og sykkelmuligheter.

Ved å fortette den kvartalstrukturen som utgjør sentrumområdet, også omnevnt som sone B, kan flere få mulighet å bo innenfor bykjernen.
For nye boliger innenfor kvartalstrukturen bør grønne felleshager lages i midten, og fasader bør ha omsorgsfulle materialvalg og åpninger som tilfør kvalitet til gaterommet.

Hjemmeside_Skudeneshavn8.jpg
Hjemmeside_Skudeneshavn9.jpg