Åkrehamns særpreg og identitet ligger i navnet. Åkre – åkeren og hamn – havnen. Når en ser på historiske bilder av Åkrehamn, er det nettopp dette man ser. En havn med tett trehusbebyggelse sentrert rundt denne og et sydende liv rundt fisket og industrien knyttet til dette. Rett bakenfor er det jordbrukslandskap og gårdsbruk. Åkrehamn har helt fra starten av hatt to sentra. Ett rundt havnen – Åkrahamn og ett i krysset mellom hovedvegen og Åkravegen – Åkra. Havnen ga tilgang til havet og ressursene der og hovedvegen (Fv 547) som knytter stedet sammen med resten av omverdenen på land. Det er i dette krysningspunktet byen ligger. Kystkulturen og fisket har gitt Åkrabuene et internasjonalt tilsnitt og det er sterke kulturelle bånd til Karmøyværinger som har utvandret i USA og Canada. Karmøy er en del av et sammenhengende kystlandskap som strekker seg fra Portugal i sør til Lofoten i nord hvor sambruk med jordbruk og fisket i havet har vært leveveien. Dette samspillet mellom livet på land og livet i havet og vår rolle i dette vil også være viktig i fremtiden og i den videre historien til Åkrehamn og ellers i kommunen.

For å lykkes med å gi Åkrehamn et vitalt og fungerende sentrum som er godt å oppholde seg i og som gjør det lett å ta gode valg i hverdagen har vi valgt å komme med noen anbefalinger rundt den fremtidige byutviklingen i Åkrehamn og på Åkra:

1) Sentrum av Åkrehamn bør utvikles ved å knytte sammen området mellom Rådhusgaten og Åkravegen med en tett og fotgjengervennlig bydel med høy grad av funksjonsblanding og urbane kvaliteter.
2) Det må jobbes med et nettverk av offentlige plasser og møtesteder innenfor sentrumsavgrensingen.
3) Handel og byliv må fokuseres langs strekningen av Fv 547 og Rådhusvegen som er innenfor sentrumsavgrensingen ved å gi nye bygg en urban form. Det vil si at bygget har en fasade som møter gaten og fortauet. Restarealer, parkeringsplasser og andre steder overlatt til seg selv må brukes til midlertidige lekeplasser eller lignende.
4) Kollektive transportformer må fremmes og gis plass i byen ved å etablere mobilitetspunkter i nærheten av viktige byrom. Sykkelveger fra de omkringliggende boligområdene må merkes og arealet for bilen må reduseres til et minimum. Gange og sykkel bør få førsteprioritet og gis forrang foran bilen og privatbilisme. 5) Boligtetthet må økes sentralt. Åkrehamns urbane struktur trenger flere brukere. All fremtidig vekst og boligbygging bør fortrinnsvis skje innenfor sentrumsavgrensingen.
6) Grønne arealer som dyrket mark, rester av kystlandskap og utmark bør fredes og det bør vurderes å definere en «markagrense» som definerer en ytre grense for fremtidig utvikling.
7) Bærekraftstiltak må være synlig i bybildet og gode tiltak må fremsnakkes. Små seire må feires og tilbakeslag må møtes med pågangsmot. Entusiasme, samarbeid og god stemning er noe av det viktigste vi trenger for å lykkes med omstillingen som må til.

Mobilitet handler blant annet om hvordan vi som enkeltpersoner kommer oss mellom hjemmet, jobb, utdanning, barnehage, og fritidsaktiviteter. En stor andel av utslippene våre er knyttet til transport og må reduseres kraftig hvis vi skal nå SDG-målene. Elektrifisering bidrar positivt, men problemene knyttet til rushtrafikk og kødannelser er de samme. Derfor er det viktig å jobbe for at flere velger å sykle, gå og bruke kollektive reisemidler.

I Åkrahamn er det naturlig å snakke om et hierarki av nabolagsgater, oppsamlingsveger og hovedvegen. Det karakteristiske trekket i Åkrahamn er at det er en gatestruktur som forgrener seg ut fra hovedvegen til eneboligområder i veier som ender i blindgater. Denne strukturen gir rolige og trygge bomiljøer i tuppene, men belaster oppsamlingsgatene og hovedvegen med all trafikken fra disse smågatene fordi alle reiser går via dem. Å koble sammen denne gatestrukturen for fotgjengere og syklister slik at det er lettere å gå og sykle er et tiltak som vil bidra til å hjelpe folk å velge å gå eller sykle.

Et mobilitetspunkt er et fysisk sted hvor flere reisemidler er samlet på ett sted som kan dekke ulike behov for den reisende, og hvor man enkelt kan bytte mellom disse. Ved å sammenstille et busstopp, sykkelparkering, og innfartsparkeringssplass vil man kunne konsentrere aktiviteten knyttet til reising ett sted. Punktet kan utvides ved å legge til tilbud som parkering for delebiler, hentested for pakker og matleveransene, møtested for samkjøring og bysykler. Mobilitetspunkter generere mye aktivitet og bør plasseres i nærheten av offentlige plasser og andre viktige byrom for at de kan dra nytte av hverandre.

Shared Space eller Naked Street er et prinsipp for utforming av gater som baserer seg på å viske ut skillelinjer mellom ulike former for transportmidler som fortauskanter, veiskilt og fotgjengerfelt. Tanken er at gater og byrom som har denne utformingen vil gjøre at bilister, syklister og fotgjengere senker farten og tar hensyn til hverandre i et improvisert samspill. Prinsippet er prøvd ut flere steder i blant annet i Poynton i England og på deler av Broadway i New York med gode resultater. Prinsippet med Shared Space kan prøves ut i Rådhusgaten som et midlertidig prøveprosjekt med rimelige tiltak som flyttbare bymøbler og plantekasser og malte overflater på asfalt. På sikt kan hele sentrum utformes basert på disse prinsippene, hvis det viser seg å være en vellykket strategi.

I tegningen under er det vist eksempler på fysiske og strukturelle tiltak på ulike plasseringen i byen knyttet til mobilitet. Prosjektet ble delt inn i fire fokusområder som dreide seg om mobilitet, byliv, rekreasjon og bebyggelse. For hver av disse områdene ble det spesifisert kontrete bærekraftstiltak.

Rådhusgaten vekker assosiasjoner til amerikanske småbyer med sin lave, spredte bebyggelse og gateparkering. Kanskje ikke helt tilfeldig siden kontakten mellom USA og Åkrehamn er viktig, og den kulturelle forbindelsen vestover lever i beste velgående. Det foreligger en plan om å etablere en rundkjøring i krysset mellom hovedveien og Rådhusgaten. Denne er planlagt med en tradisjonell utforming av gatesnittet hvor hver enkelt aktør får hvert sitt tildelte felt adskilt av fortauskanter og merking på asfalt. Denne løsningen sørger for at bilisten, syklisten og forgjengeren har sin avmålte plass i gaten og at man kan holde høy fart fordi hindringer er fjernet. Et felt til hver trafikkanttype gir ikke nødvendigvis de beste løsningene eller gode gater som fremmer byliv og prioritet til gående. En tankegang tuftet på segregering fører til at gatene blir brede og vanskelige å krysse. Segregering av bilister, syklister og fotgjengere gir som regel forrang til bilen og fremmer høyere fart. Med rundkjøringer er dette spesielt tydelig fordi fotgjengerovergangene havner langt fra hverandre. Vi vil i stedet foreslå at de viktige gatene i sentrum utformes som sambruksgater – også kjent som Woonerf eller Shared Space. Dette er et planleggingsprinsipp som legger til grunn at sammenblanding og sambruk er et gode og ikke et problem.

Basert på disse prisnippene kunne Rådhusgaten fått en utforming som et sammenhengende byrom hvor alle har lik rett til å bruke gaten. Tanken er at ved å fjernedetradisjonelleinndelingenevilmansombruker senke farten, få øyekontakt og ta hensyn til hverandre. Prinsippet er prøvd ut flere steder med hell. Blant annet i Poynton i England. Det som er overraskende er at kapasistetenikkereduseresfordiingenstopperheltopp.

BebyggelsenviforslårlangsRådhusgatenerutformetmed tanke på å understøtte gaten som en viktig forbindelse mellom havnen og Åkra. Byggene som ligger langs Rådhusgaten må henvende seg mot denne og bør være en kombinasjon av leilighetsbygg med næringslokaler i første etasje, påbygg på eksisterende bygg, rekkehus med forhager og kulturhus. Bakgårdene skal brukes til lek og opphold for beboere og overflateparkering bør holdes til et minimum.

Åkrehamn har et torg i dag. Vi har valgt å ikke foreslå en ny plassering av et nytt byrom fordi vi mener det er en god ide å bygge videre på det som er der i dag. Torget har en god plassering i krysset mellom hovedvegen i nord-sør retning og Åkravegen som går øst-vest retning. Slik det fremstår i dag er det et støyutsatt, utflytende byrom som ikke er rammet inn og tydelig definert. Vårt forslag til å forbedre torget og skape mer liv og aktivitet går derfor ut på å ta grep om problemer knyttet til støy fra Rv 547 og at det ikke er et definert byrom.

Ett av tiltakene vi foreslår er å skjerme torget for støy fra vegen med å bygge en smal rekke med torghaller langs Rv 547 og Åkravegen. Disse bør være lyse og åpne bygg fortrinnsvis bygget i glass og kunne åpnes både ut mot torget og mot fortauet på motsatt side. Disse kan ha en kombinasjon av faste og midlertidige leietakere som bør ha et lokalt tilsnitt med salg av varer som bidrar til aktivitet på torget. Lokalt fiskeutsalg, grønnsakshandler og blomsterbutikk er eksempler på dette. Selve bygulvet og torget er åpent og kan brukes til frittstående torgboder og uteservering. Terskelen for å kunne invitere til gatemarked, bruktsalg eller politiske møter bør være lav her!

Bebyggelsen rundt torget inkludert torghallene er med på å ramme det tydeligere inn som et byrom enn det er i dag. Ved å plassere byggene slik at man ser fra ett byrom til det neste, vekkes nysgjerrigheten og man får lyst til å gå rundt neste hjørne for å se hva som skjer der. På denne måten kan et forløp av byrom av ulik karakter og viktighet til sammen bli et nettverk av plasser, torg og gater som vil gi Åkrehamn et urbant tett sentrum det er lett og fristende å gå rundt i.

Mulighetsstudie Åkrehamn

Prosjektbeskrivelse