FORTETTINGSANALYSE I GRENLAND

Prosjektbeskrivelse

Bystrategi-samarbeidet i Grenland vil med fortettingsanalysen få et bedre grunnlag for å gå videre med planer for utvikling og konkret knutepunktutvikling i sentrum av Skien og Porsgrunn. Formålet med prosjektet er å konkretisere fortettingspotensialet for bolig og næring, primært innenfor gangbar avstand til knutepunktene. Mer konkret skal utredningen resultere i følgende:

1. Kartlegging av egnede fortettingsområder, gitt politiske drivkrefter, markedstrykk og begrensinger.
2. Beregning av boligpotensial og kontorpotensiale. 3. Beskrive potensialet for relokalisering av offentlige institusjoner i tilknytning til knutepunktene.
4. Foreslå strategier for verdiskapende fortetting i ulike situasjoner.
5. Visualisere hvordan fortetting kan utformes for både bidra til stedskvalitet og lavere utslipp.

I dag er Grenland en region med relativt lav urbanisering- og fortettingsgrad i bysentrene. Målpunkt og funksjoner ligger spredt i byområdene og spredningen har ført til en bilbasert transport og næringsutvikling som i liten grad henter ut merverdi og synergieffekter lokalisering kan gi.

Innenfor rammen for Bystrategi Grenland, det regionale samarbeidet om areal, transport og klima, har Vestfold og Telemark fylkeskommune sammen med Skien og Porsgrunn kommuner derfor sett behovet for å konkretisere fortettingspotensialet og i tillegg synliggjøre hvilke verdier en mer kompakt byutvikling kan bidra til. Målet med det regionale samarbeidet er å oppfylle de nasjonale klimamålene og skape en attraktiv og konkurransedyktig byregion.

For å utvikle Skien og Porsgrunn i retning av kompakte og fotgjengervennlige byer må fremtidige utbyggingsprosjekter plasseres på steder som har god tilgjengelighet til fots eller med sykkel. I analysendelen har fortettingspotensialet blitt identifisert ved at drivkrefter og begrensinger har blitt veid opp mot hverandre. Areal egnet for utbygging er identifisert i de områder hvor drivkreftene er større enn begrensingene.

For å få klarhet i hvilke bykvaliteter som etterspørres i Grenland har det blitt gjennomført en undersøkelse blant lokale bolig- og næringsutviklere. Disse har fungert som eksperter for hva innbyggere og boligkjøpere krever av bykvaliteter. Dette arbeidet ble utført parallelt med analysene og dannet det videre grunnlaget for 6 case studies som ble utviklet for å vise fortettingspotensialet.

De 6 stedene ble deretter tegnet ut med fortettings- og transformasjonsprosjekter, samtidig som uteområder, nye parker og plasser ble designet. Vi kunne alltid se tilbake på analysen for å definere programbehovet på den konkrete tomten. Alle tomtene ble deretter presentert og visualisert for å gi innbyggere og politikere et inntrykk av hvilken nye bykvaliteter fortetting faktisk kan føre med seg: Parkeringsplasser og utdaterte industriområder ble til store boligfelt med stor variasjon i hustyper, en gjengrodd park ved et stengt hotell ble til et nytt nabolag med fantastiske kvaliteter, og et standard næringsbygg fikk en ny, inviterende fasade med boliger på toppen og park på siden.

Prosjektnavn
Fortettingsanalyse i Grenland

Plassering
Skien, Porsgrunn

Samarbeidspartnere
SpaceScape

Prosjektledere
Fredrik Barth og Anders Eide

Team
Ida Wressel, Perrine Rivain, Laura Fröhlich

SKIEN

UTOVER PÅGÅENDE PLANER FINNES DET ET FORTETTINGSPOTENSIAL PÅ 600 DEKAR INNEN DE GANG- OG SYKKELVENNLIGE BYDELENE

Ved å zoome inn på fortettingspotensialet for Skien vises mange mulige areal egnet for fortetting innenfor gåavstand til/i sentrum. Her finnes større areal med potensial for kvartalsbebyggelse i tillegg til mindre komplimenteringsbebyggelse, ombygginger eller utvidelse av eksisterende bygg med transformasjonsmuligheter.

Utover de pågående planene for Skien brygge og Klosterøya vest har 600 dekar byggbart areal blitt kartlagt. Halvparten av disse arealene er innenfor den gangvennlig bydelen. Ettersom de sentrale områdene generelt har en høyere utnyttelsesgrad finnes trolig fremtidens bolig- og kontorvolum innenfor de gangnære bydelene i Skien.
De røde områdene er areal med svært store drivkrefter for fortetting.

Kirkegata

Kirkegaten er en del av hovedaksen som går fra Henrik Ibsens gate og frem til Kirken. Det vil være viktig å gi gaten en tydeligere front og bygge videre på kvartalstrukturen som allerede er etablert.

På den vestre tomten langs Kirkegaten vil det være naturlig å fortette kvartalet med en enkel L-form. Fronten mot Kirkegaten bør ha en næringsetasje i gateplan for å styrke området som en del av sentrum.

Tomten på den østre siden av Kirkegaten har begrenset med plass. Et nytt volum mellom de eksisterende byggene vil påvirke lysinslipp til nabohusene negativt, men her kan man derimot legge til et mindre volum mot Kverndalsgaten som også kobler parken og gatenivået på Kirkegaten sammen.

Lietorvet

På Lietorvet og parkeringsplassen vest for Liegata kan det etableres boliger, kontor, og næring. Liegaten som pr. idag har mange butikker og kontorer på gateplan bør fortettes slik at gatens aktive første etasjer styrkes og holdes ved like.

Strategien for det nye nabolaget i Kvartal A er å etablere en felles hage inne i kvartalet og legge til rette aktive fasader mot gaten. Byggene er skissert med 3-4 etasjer.

Det nye bygget for Kvartal B, begynner i tredje etasje, det vil si én etasje over eksisterende parkeringsplass på toppen av Lietorvet som bevares.. Bygget utvides så ned til bakkeplan på utsiden av dagens bygningskropp for å tilrettelegge for inngangssituasjoner og mindre næringslokaler. Kjøreveier rettes opp, busslommer justeres og fortau flyttes slik at det dannes et byggbart areal utenfor dagens senter.

Nord for Kverndalsenteret

Det tidligere Hotell Ibsen egner seg godt til transformasjon til bolig med fine lysforhold og beliggenhet med utsikt over parken. Hvis det finnes et behov for barnehage i dette område vil parken være et fint uteareal som kunne brukes med lokaler i første etasje.

Ved å fortette med en ny boligstruktur får vi en fin felleshage der det idag er parkering. Kontorlokaler kan plasseres i de første etasjene mot nabobygget, Kverndalens helsestasjon, med inngang fra gaten. Boligstrukturen vil gi en fasade mot Kverndalsgaten der service eller kontorer kan plasseres på gatenivå.

PORSGRUNN

UTOVER DE PÅGÅENDE PLANENE ER DET 350 DEKAR BYGGBART AREAL INNEN DE GANG- OG SYKKELVENNLIGE BYDELENE.

I Porsgrunn planlegges det å fortette ved knutepunktet, på Nedre Frednes, og på tidligere Porsgrunn mekaniske verksted. Totalt handler det om 355 dekar areal som skal transformeres til bydeler med bolig, service, kontor, gater og øvrig areal for gaten og offentlige plasser. Ved siden av disse pågående planene har fortettingsanalysen kartlagt totalt 350 dekar byggbart areal innen de sykkelvennlige bydelene. 70 dekar av disse finnes innen den gangvennlige bydelen.

Hammondgården

Ved Hammondgården er det idag store arealer med parkering som på sikt kan transformeres. Som utviklingsstrategi vil vi trekke folk til Storgata der handel og butikker allerede er etablert, og tilsvarende er Sverresgate en hovedgate som vi ønsker å fortette med aktive fasader. Handel og utadrettede virksomheter må lokaliseres til disse gatene og ha innganger herfra.

Kvartal A har derfor større volumer langs med gaten og mindre innganger til en indre kjerne som danner en variert tett/lavstruktur med boliger og gode, felles grøntområder. Kontorer eller næring i første etasje mot Sverresgate vil være viktig for å styrke denne som en aktiv bygate. Funnemarktomten ligger midt mellom et villaområde i øst og en miks av lameller og eneboliger i vest. Tomten har generøse arealer som åpner opp for å etablere en ny type nabolag. Hovengata og Storgata er allerede etablerte som hovedstrøk og ved å legge større blokker langs gaten vil vi styrke hierarkiene i gate.

Domus/ Kirken

Området inkluderer Domus, parkeringsplassen bak kirken og et kvartal mellom Skolegaten og Stangsgate. Området har for lite offentlig grøntstruktur og prosjektet bør derfor legge tilrette for dette. Parkeringen bak kirken er dermed satt av til ny park. Dette vil fremheve kirken som et karaktergivende bygg i sentrum, og mer grøntstruktur i nabolaget vil også være et godt supplement til det store bygningsvolumet Domus. Kvartal A, fremfor Domus har en lite hensiktsmessig geometri for gode boliger. Derimot kan vi etablere et rent kontor/ næringsbygg med serviceformål i første etasje. Eksisterende varemottak kan beholdes som idag med et løftet volum over denne sonen. Parkering kan utvides og legges under den nye parken. Påbygget tar utgangspunkt i det eksisterende byggets karakteristiske fasade mot Sverres gate og spiller videre på sagtannsformen.

På toppen av Domus etableres det to nye kontoretasjer hvor den ene er litt tilbaketrukket fra gatelivet for å dempe det visuelle inntrykket.

Funnemark/Toyota

Funnemarktomten ligger midt mellom et villaområde i øst og en miks av lameller og eneboliger i vest. Tomten har generøse arealer som åpner opp for å etablere en ny type nabolag. Hovengata og Storgata er allerede etablerte som hovedstrøk og ved å legge større blokker langs gaten vil vi styrke hierarkiene i gatestrukturen som allerede er etablert. Her vil innganger til service og kontor lokaliseres.

Med en rekke større blokker mot gaten får vi en lun sone bak disse hvor vi ser for oss generøse felleshager med mindre rekkehus. Kontorer og servicefunksjoner plasseres mot gaten. Prosjektet legger opp til store grønne fellesarealer kombinert med private forhager hvor man kan trekke seg tilbake i fred og ro.