Kopervik er en by på størrelse med Lillestrøm, Mandal og Kragerø med et kompakt og oversiktlig bysentrum. Utbyggingsmønsteret de siste årene har som i de fleste andre steder ført til at byen i stor grad har est utover og bort fra sentrum, og konsekvensen er at man idag er avhengig av bil for å få hverdagen til å gå opp.

For å utvikle Kopervik til å bli en fremtidsrettet, bærekraftig by, foreslår mulighetsstudien en rekke tiltak som i større eller mindre grad kan være med å justere dagens kurs. Det aller viktigste er likevel den overordnete arealpolitikken, og virkemidlene man har i planverket for å intensivere boligbygging i, og nærme sentrum. Jo flere mennesker innen gang og sykkelavstand, jo færre biler på veiene, og jo bedre byliv kan man skape. Greier man å konsentrere mengden mennesker i større grad enn idag, øker også kundegrunnlaget for et bredere handel og serveringstilbud, kulturarrangementer og sosial interaksjon.

For å lage et best mulig sted å bo har vi strukturert byutviklingen rundt noen kjernepunkt. Disse er viktige,og vi mener kommunen bør arbeide for å sikre foståelse for dette internt. Det er mange tiltak vi foreslår i arbeidet, og mange av dem kan og bør justeres når de skal implementeres lokalt. Men vi mener hovedgrepene må ligge fast:

1) Bevegelseslinjene i Kopervik danner en T-form. Denne må dyrkes, og tiltak må særlig rettes inn mot denne.
2) De sentrale offentlige rommene, parken og Torgalmenningen ligger tilknyttet ”krysset” i T-formen. Dette er de to viktigste offentlige rommene i byen. Her må innsats legges ned for å løfte disse fra slik de fremstår i dag.
3) Handel og byliv må fokuseres rundt T-formen og de to viktigste offentlige rommene.
4) Kollektive mobilitetsformer, deleløsninger og fotgjengere må gis umiddelbar tilgang og øverste prioritet i og rundt T-formen.
5) Boligtetthet må økes sentralt. Koperviks urbane struktur trenger flere brukere. Man må etterstrebe større variasjon i boligtypologier.
6) Bærekraftstiltak må være synlig i bybildet og kommunikasjonen må knyttes til disse.

For at et sted skal oppleves som attraktivt trengs det en variasjon av offentlig rom, park og grønne areal. Buskas og utmark er ikke det samme som urbane byrom, og tilgangen på bynatur er viktig for opplevelsen av stedet. I Kopervik er tilgangen på turstier i småkuppert terreng veldig god, og flere av boligfeltene grenser mot utmark med oppmerkete stier. For å komplementere disse kvalitetene må han ha tilsvarende områder i indre sentrum hvor man ikke trenger turbukse og sjøstøvler.

Dagens park ligger perfekt til, men er noe undersolt grunnet dens lave plassering ifht omkringliggende terreng og trær. Det bør vurderes tiltak som beskjæring for å øke parkens attraktivitet på de solrike dagene.

I sammenheng med dette kan det etableres et vannspeil i parken som en del av en åpen overvannshåndtering. Det er idag begrenset bruk i skiftende sommervær grunnet fuktig gress og dårlig drenering, og vannspeilet kan i så måte både fungere som fordrøyning og et visuelt element som speiler sjøen man ikke ser grunnet høydeforskjellene.

Det er generelt sett få tilrettelagte grøntområder innenfor sentrumsvgrensningen idag. Foruten parken finnes det areal i Ringgata i vest, og ved Fesplassen i øst. Dette er hovedsaklig gress i skråning. Disse arealene kan benyttes som nabolagsløkker med enkel tilrettelegging med f.eks. rutsjebaner eller balansestier på stubber. Tidligere analyser viser at løkketettheten i sentrum er særdeles lav sammenlignet med arealene i randsonen.

Langs sjøen kan det tilrettelegges for mer aktivitet i strandsonen: Nedtrappinger, garderober, benker og gjestehavn kan være med på å skape liv langs kaikanten på begge sider av Treborg og langs Havnegaten.

Fra Parken og sørover kan det etableres en allé som knytter byen sammen med de enorme friområdene på Liarfjell og skapet et grønt, sammenhengende bånd mellom byen og utmarken.

I tegningen under er det vist eksempler på fysiske og strukturelle tiltak på ulike plasseringen i byen knyttet til rekreasjon og grøntområder. Prosjektet ble delt inn i fire fokusområder som dreide seg om mobilitet, byliv, rekreasjon og bebyggelse. For hver av disse områdene ble det spesifisert kontrete bærekraftstiltak.

Torgallmenningen kan spores tilbake til kart fra 1930-tallet men har muligens blitt etablert noe tidligere. I sammenheng med etableringen av Havnegaten ble allmenningen i stor grad transformert og består idag av bilvei, parkeringshus og et øvre areal for opphold.

Som en del av aksen fra Torget mot havet foreslår vi en opprustning og tilrettelegging av allmenningen som kan fungere for alle brukere, barn og unge såvel som festivalgjengere og eldre.

Hovedgrepet er å etablere en vertikal park som knytter det øvre nivået i allmenningen sammen med sjøfronten via en serie med trapper og gangbroer som bygges på toppen av dagens parkeringshus. Da kan deler av parkeringen opprettholdes, samtidig som backstage- og sceneområdet til Karmøygeddon består. Med dette grepet unngår man også riving av tunge betongkonstruksjoner som både medfører store utslipp, men som også er velfungerende for sitt formål idag.

Den vertikale parken kan bygges som en åpen struktur av oppsirkulert stål fra verftsindustrien og som et vennlig nikk til metal-miljøet på øyen. De ytre rammene modelleres etter klassiske sjøhus, mens søyler og dragere holdes så slanke som mulig for å sikre siktlinjene fra Hovedgaten til sjøen. I vekstsesongen kan klatreplanter og vegetasjon skape lesoner og møteplasser for forbipasserende, og i tillegg kan man bruke strukturen til å rigge seilktak, lys, lyd og teknikk til arrangementer.

Bytorget blir Koperviks nye storstue med plass til alle byens innbyggere. Sentralt plassert langs de viktigste gangårene er det et fremtidig potensiale for et yrende folkeliv. Bytorget består av fire hovedelementer:

Parken
Parken beholdes i all hovedsak slik den er idag med mindre justeringer for å hjelpe på drenering og overvannshåndtering. Bynatur i randsonene kan brukes som aktivt element for fordrøyning av vannet før det går i grunnen.

Barneparken
Den eksisterende lekeplassen er populær men fremstår i overkant stor og tom. Vi foreslår en mer kompakt utforming hvor dagens apparater samles i nordenden mot torget, og sikrer trygge forhold lengst borte fra veien, men samtidig nærmest mulig kaffedrikkende foreldre i, og rundt paviljongen.

Aktivitetsparken
I den søndre delen av området etableres aktivitetsparken. Denne er tilrettelagt for barn og ungdom og fokuserer på sitteplasser, ballspill og skating.

Torget
I solveggen mot Skudenes og Åkra Sparebank etableres torget. Her blir det sitteplasser, beplantning, nærhet til kiosk og toalett og overdekket uterom. Paviljongen bygges som en åpen struktur med både sykkelparkering, sykkelutleie og benker for store og små. I randsonene av torget mot Henrik Klausens gate kan det tilrettelegges for vegetasjonsfelt og atriumstrapp for å takle terrengspranget.

Langs det eksisterende gateløpet i Skudenesvegen vil buss, taxi, kiss & ride og HC-parkering prege gatesnittet. Her kan man se for seg oppgradert gatedekke på sikt, og tilrettelegging med benker, busskur og nedtrappinger mot aktivitets- og barneparken.

Bytorget skal være et sted for alle. Det skal være et sted der du kan være i aktivitet, eller se på andre som driver med aktivitet. Du skal kunne sitte alene, du skal kunne sitte sammen, og du skal kunne føle deg som en del av et større fellesskap.

Mulighetsstudie Kopervik

Prosjektbeskrivelse