Jan Erik har sittet i hovedjuryen i 2 år. Juryarbeidet og kunnskapen han fikk i dette er noe av bakgrunnen for at han var med på å starte opp Vill Mer.
Trykk her for å lese DOGA sin egen presentasjon av Jan Erik.
I august begynte Linda Victoria Figueiredo som praktikant i Vill Arkitektur. Linda kommer fra Bergen Arkitekthøgskole og har blant annet hatt et semesters utveksling til EAD i Valparaiso i Chile.
Linda er allerede i gang med spennende oppgaver og vi gleder oss til fortsettelsen!
Velkommer til oss Linda!
I tråd med Bergen Havns strategiplan er det stort fokus på en utvikling av bærekraftige løsninger tilknyttet alle aktiviteter i havnen. Målet med dette mulighetsstudiet er å trekke opp de viktigste tiltakene som er nødvendig for å opprettholde Bergens status som betydningsfull havneby både nasjonalt og internasjonalt, og som vil være viktig for å tilrettelegge for maritim næringsutvikling og økt fokus på sjøtransport.
Mille Grøm har begynt i praksis hos oss. Hun er student fra Institutt for design, Fakultetet for kunst, musikk og design , UiB (tidligere Kunsthøyskolen i Bergen). Hun går på andre året ved bachelor i Møbel-, rom og interiørarkitektur, og er nå allerede i full gang med spennende oppgaver.
Velkommer til oss Mille!
Illustrasjon: Vill Urbanisme
Vill Urbanisme er stolte over å ha vært med på utviklingen på Dokken over mange år. Partnerne Fredrik Barth og Anders Eide var sentrale da Visjon Dokken ble utviklet i 2014 (da som ansatte i Asplan Viak og i samarbeid med MAD arkitekter). Siden har Vill Urbanisme arbeidet med Bergen Havn, Havforskningsinstituttet, Akvariet i Bergen, Hurtigruten, EGD Property, OBOS og mange flere for å gi innhold og retning for visjonene på Dokken. Bergen kommunes Bylab Dokken sparker i gang kommunens arbeid på Dokken. Og 29.05.19 må kunne kalles en merkedag i så måte. Sittende byråd har gjort en stor jobb de siste fire årene for å bane vei. Strategiske oppkjøp av festekontrakter (BRING), forhandling med nabokommuner om rettigheter, omorganisering av Bergen havn, dialog og krangel med kystverket er alle aktiviteter som nå muliggjør den ønskede transformasjonen. Bergen kommune starter nå også opp arbeidet med et utviklingsselskap som skal få ansvaret for å lose oss gjennom utviklingen i årene som kommer. Bergen Havn har på sin side foretatt strategisk avgjørende valg, der vedtaket om å flytte godshavn til Ågotnes er det viktigste. Statsbygg, Havforskningsinstituttet og Bergen kommune har sammen pekt på Dokken som lokasjon for den kommende satsingen i Havbyen Bergen, og Havforskningsinstituttets nye bygg skal bygges der. Den 29 mai fastslo også Akvariet i Bergen at de ønsket å følge HI til Dokken, og plassere det nye Akvariet som hjerte i den kommende bydelen. Alle disse enkeltprosjektene peker i samme retning, og for første gang kan vi nå virkelig se for oss realismen i en storstilt transformasjon og utvikling på Dokken. Vi har klart det!
Dette er fantastiske tider. Vill Urbanisme er stolt bidragsyter på BYLAB Dokken. Og vi er stolte og ydmyke over vår rolle i de prosesser som har ført til at vi er der vi er i dag:
Som ansatte i Asplan Viak:
Prosjektleder for vinnerforslaget i Bergen Havns konkurranse om utvikling av Møhlenpriskaiene, Tollbodskaiene og Skoltegrunnskaiene (samarbeid med MAD arkitekter)
Prosjektleder for Asplan Viaks bidrag til Visjon Dokken – i samarbeid med EGD, OBOS, MAD og Probiz
I Vill Urbanisme:
Mulighetsstudie for ny havn på Ågotnes for CCB og Bergen Havn i samarbeid med Cowi og Civitas
Mulighetsstudie Havforskningsinstituttet og Akvariet i Bergen for EGD og OBOS og sammen med HI og Akvariet i Bergen
Megakosmene på Dokken – for EGD og OBOS i samarbeid med Havforskningsinstituttet
Mulighetsstudie Havforskningsinstituttet, Akvariet og Hurtigruten for HI og Hurtigruten
Mulighetsstudie containertunnel for Bergen Havn – en studie som viser sambruk av cruise, by og ISPS
Mulighetsstudie Bergen Indre havn for Bergen havn – ny arealbruk av havnens arealer i Bergen som følge av flytting til Ågotnes – samarbeid med COWI og CIVITAS
Deltagelse i ressursgruppe Akvariet – fylle Akvariet i Bergens visjoner med innhold
Vill Urbanisme føler spesielt for å takke en person for alt som har skjedd. Tor Fredrik Müller i EGD property var den som sparket i gang hele satsingen. Uten å eie en eneste kvadratmeter land på Dokken har han brukt store midler, tid og krefter for å få dette til. Tor Fredrik er alltid positiv, alltid løsningsorientert, har et stor kontaktnettverk og utrettelig innsats. Vill Urbanisme tar av oss hattene og erkjenner at Bergen går en lys tid i møte med slike utviklere på banen. Tor Fredrik har sikret økonomiske bidrag for å holde prosessen på veien, og sammen med Jorunn Nerheim i OBOS har de sikret mye av gjennomføringen.
Stor kudos også til kollega og venn Lars C. Pedersen, nå i ÅF advansia, for blod, svette og tårer nedlagt for Dokken.
I tillegg fortjener byrådet skryt. Schjelderup, Tryti og Dag Inge Ulstein har gjort en fabelaktig jobb. Kanskje særlig Ulstein har fått alt for lite positiv oppmerksomhet for hans rolle i å få dette til. Bergen havn, med Breivik og Møllerup i spissen har også redet grunnen og fortjener skryt. Bøckmann, Melingen og Sverdrup på Akvariet har nå gjort sin del, og til slutt, men ikke minst har Sissel Rogne på HI vært en tydelig stemme for Dokkens kvaliteter. Det er dette samlede teamet som har gjort dette mulig – godt jobbet alle sammen!
Åpningen av bylab på Dokken er startskuddet for arbeidet fremover. Tarje Wanvik og Mette Svanes fortjener til sist ros for sitt bidrag. Kommunen skaper nå en arena for samhandling og faglig diskusjon byen ikke har sett før. Vi i vill Urbanisme gleder oss til fortsettelsen, dette vil vi være med på!
«Dette arrangementet er i ferd med å bli et av de viktigste for meg som kulturminister å delta på», sa Trine Skei Grande under åpningen i dag.
Hundrevis av store brettete spåer omkranset scenen og skapte en eventyrlig stemning.
Tema for konferansen er DEN KREATIVE KRAFTEN.
Vår neste mann på laget er Yaman Jaara som er interiørarkitekt . Han skal jobbe hos oss 2 dager i uken, har 5 års erfaring fra Syria og Tyrkia og har jobbet med utstilling-, interiør- og møbeldesign.
Vi ser frem til å få han med oss i prosjektene!
Etter forrige ukes frokostseminar i regi av Hammervold Pind og Maritime Bergen ble Fredrik intervjuet av BA.
– Vi vet at det vil komme nye regler som gir byggenæringen ansvar for hele klimaregnskapet ved nybygg, vi vet bare ikke når. Det vil inkludere utslipp ved materialproduksjon og utslipp ved transport. Dette vil øke byggeprisene betydelig hvis vi ikke finner områder å spare på, sier Barth.
Dagens nybygg er så energieffektive at det er lite å hente der. Dermed må innsparingen komme andre steder. På materialgjenbruk, for eksempel. Brukte materialer har ikke noe klimaavtrykk i og med at de alt er produsert.
Les saken i Bergensavisen her:
«I want you to panic» sa 16 år gamle Greta Thunberg på Davos, og satte i gang en stor bølge av demonstrasjoner blant ungdommer over hele verden. De er bekymret for deres fremtid. Og Greta har helt rett. Det er alt for enkelt å la være å ta innover oss de klimautfordringene vi møter. Men vi må gjøre det. Det er på tide å se i oss selv, på hva vi kan, og hvordan vi kan bruke det vi kan for å gjøre en forskjell. Vi i Vill Urbanisme kan arkitektur og vi kjenner byggebransjen. Vi har som mål å tenke bærekraft i alt vi gjør, i alle ledd og på alle nivå.
Så mens ungdommer demonstrerer og ber oss om å få panikk og agere, så vurderer politikere og rådgivere å rive både Rådhuset og Fylkesbygget i Bergen. I et klima og miljøperspektiv vil det være et usedvanlig dårlige valg.
BYGGEBRANSJEN
Vi har en byggebransje som forurenser. Klimagassfotavtrykk skjer fra energi i bygg, transport og materialbruk. Vi er fremover også nødt til å vurdere materialenes klimagassfotavtrykk.
90% av fremtidens bygg i verden er allerede bygget. Det er i det eksisterende bygde miljø man virkelig kan gjøre en forskjell. Vi må derfor begynne å se på alt vi har som ressurser som kan brukes og ikke som avfall. Selv om man i dag er god til å sortere avfall, også i byggebransjen, så har det en helt annen prosessuell linje som etterlater seg et klimaavtrykk. Alle eksiterende ressurser har en verdi som kan gjenbrukes.
Vi trenger nå en helt annen kompetanse enn byggebransjen har hatt hittil. Som rådgivere må vi tenke annerledes, både iht ressurser men også i forhold til måten vi tilpasser oss forutsetninger som er i eksisterende bygningsmasser. Vi må jobbe mer dynamisk, analytisk og ikke tre nedover standard løsninger på nye problemstillinger.
FYLKESBYGGET
Bergen kommune fattet i forrige uke et viktig vedtak om å bevare Rådhuset og pusse det opp. Selv om beslutningen var riktig, var det ikke miljøargumentene som var begrunnelsen, og det var flere kjente bypolitikere som stemte for å rive bygget.
Hordaland Fylkeskommune skal fremstå som en forkjemper for det grønne skiftet, men har besluttet å rive det eksisterende Fylkesbygget, for å bygge et nytt på samme sted. Når vi vet at byggesektoren står for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden, så er det på tide å snu konservative tanker og en konservativ bransje. Bærekraft må være en obligatorisk vurdering i alle valg vi tar, og i et slik paradigme må Fylkesbygget bevares.
Etter at Fylkeskommunen tok beslutningen i høst om å rive, i stedet for å rehabilitere og påbygge, ble det lansert en arkitektkonkurranse i samspill med totalentreprenører. I disse dagene vurderes alternativene for det nye Fylkesbygget. Vi vet at bygget er slitt og at det har vært utfordringer med det. «Brunosten, som det er kalt på folkemunne, er heller ikke Bergens stolthet rent estetisk, der det står som en av byens viktige portal. Men dette er i utgangspunktet irrelevant.
Mange bygg i dag blir allerede revet etter 20-30 år fordi de ikke tilfredsstiller nye krav eller kan tilpasses nye funksjoner. Utfordringen vår er at vi vet at byggene som bygges nå heller ikke kommer til å leve så lenge. Materialkvaliteter, tekniske løsninger, bæresystemer etc velges ikke iht bærekraftperspektiv for byggets levealder og endring i bruk, men ut i fra økonomiske- og rasjonelle valg. Og i en relativt kortsiktig tenkning.
Dagens Fylkesbygg har en fasade, tekniske anlegg og innvendige løsninger om er utgått på dato og må skiftes ut. Samtidig er det helt andre behov i dag enn det var den gang det ble bygget. Men mesteparten av bærekonstruksjonen er i takt og av meget god kvalitet. Derfor kunne en rehabilitering med et nytt påbygg enkelt fått bygget til å bli funksjonelt og fremstå med et nytt arkitektonisk uttrykk.
Vi må ta innover de klimatiske utfordringene og tenke annerledes rundt eksiterende bygg. Vi har ikke råd til å sløse med resursene. Det må derfor være meget gode argumenter for å rive hvilket som helst eksisterende bygg, og dersom man ikke klarer å få inn de funksjonene man ønsker, så er ikke bygget egnet og man må heller vurdere flytting og bruke byggene til andre funksjoner.
Har noen regnet på hva det totale klimagass avtrykket vil være ved å rive bygget, for så å bygge nytt, i motsetning til å rehabilitere? Har noen regnet på hvor mange 1000 ekstra lastebiler som skal kjøres inn og ut av Bergen sentrum for å kjøre ut avfall og bringe inn nye materialer? Har noen gjort vurderinger av hvilke resurser som ligger i materialene i eksisterende bygg og hvordan disse kan gjenbrukes?
I tillegg til dette vil det å rive Fylkesbygget forlenge byggeperioden med nesten ett år og det vil sannsynligvis koste over 100mill ekstra å bygge nytt, i motsetning til det å rehabilitere
URBAN TILNÆRMING
Det er laget en reguleringsplan for området. Denne baserer seg på en utforming der eksisterende bygget blir stående. Det betyr at nybygget må ha samme høyder og mye av det samme utformingen som om vi skulle bevare bygget.
Når man beslutter å rive for så å bygge nytt, må man se på helheten i området i et langsiktig urbant perspektiv. Man må gjøre vurderinger på om hva som ville vært den reelle og gode løsningen om man skulle tenke helt nytt.
Man må analysere området, sikre viktige fremtidige forbindelser, undersøke hvordan man skaper et godt byliv i område med gode førsteetasjer som sikrer aktivitet og trygghet i nærområdet. Det er lett å anta at grunnlaget for et nybygg kunne ha sett annerledes ut, enn om man skulle ha bevart eksisterende bygg.
Vi vet bl.a at Bybanen har en av de mest kritiske kurvene der den svinger inn foran dagens Fylkesbygg. Nå hadde vi hatt anledning til å tilpasse bygget slik at vi kunne gi et fremtidig rom for optimalisering.
UTFORDRINGER SKAL GI MULIGHETER
Kunsten er å finne muligheter i de utfordringene en møter på. Vi vet at funksjonskrav har endret seg med tiden, arbeidsplassutformingen har endret seg og teknologien har endret vår måte å fungere og jobbe på. Kan nye utfordringer, trigge frem nye løsninger?
Det er mange argumenter for rivning av Fylkesbygget. Argumentasjonen er både lave etasje høyder, at etasjene ikke er egnet for gode kontorløsninger, og at det trengs bredere/flere rømningstrapper for den arbeidstettheten det legges opp til. Hver problemstilling kan jobbes med på en systematisk måte slik at en finner riktige og gode løsninger. Og kanskje nye løsninger som vi ellers ikke hadde tenkt på.
Vi skal selvfølgelig lage gode arbeidsplasser. Det er vesentlig å få til, spesielt når man vet hvor mye tid vi bruker på arbeid. Fylkeskommunen har tatt dette aspektet alvorlig, der de ønsker gode kontorløsninger, og der de har lagt opp til gode prosesser for dette og turd å ta fremtidsrettede og dristige valg iht arbeidsplassutforming. Her går Fylkeskommunen foran som et godt eksempel og ønsker løsninger for funksjonsbaserte arbeidsplasser. Dette gir også en unik mulighet til å tenke annerledes, bruke arealene på nye måter og skape ulike og alternative arbeidsplasser som reflekterer mangfoldet blant oss mennesker. Det er dette arkitekter kan og må brukes til. Ta de ytre rammene og forutsetningene i prosjektet og finne løsninger for gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø.
Når det gjelder etasjehøydene, er utfordringen ofte de tekniske føringene. Skal man bygge nytt, vil det legges det opp til 1meter ekstra per etasje. Det vil si at per 4. etasje, «mister» vi areal tilsvarende 1 etasje. Det vil si at for et nytt Fylkesbygg, vil det samme bygningsvolum som det eksiterende, ha 3 færre etasjer, tilsvarende en arealreduksjon på ca 2000m2. Regner man det om til penger tilsvarer det et taps areal og budsjett på kanskje 70million kr. Vi trenger ingeniører som tenker annerledes iht ventilasjonssystemer. Det kan være desentraliserte anlegg, flere vertikale føringer, bruk av termisk masse, åpne himlingsløsninger etc
I stedet for å rive bygget, kan vi heller bevare den delen av bærekonstruksjonen som er i takt både i underetasjer og i hovedblokken. Her har vi flott ingeniørkunst med betong som kan komme til syne, få nytt liv og fungere som termisk masse, som er en nødvendighet for å skape fremtidens null-utslipps bygg.
OPPFORDING
Jeg oppfordrer Fylkeskommunen til å gå inn i prosessen ved å velge det best egnede teamet med prosjektledere, entreprenører, arkitekter og ingeniører, som tørr å tenke annerledes og som er villig til å ta grep for fremtiden. Ikke riv Fylkesbygget, men vis hvordan vi kan ta vare på ressursene og bruke dem på riktig måte. Nå er det viktig at Fylkeskommunen viser at de mener alvor med å stå bak «det grønne skifte» og ikke minst at vi er dynamiske og dyktige nok til å tenke kreativt for å imøtekomme fremtiden. Vi kan ikke være bekjent med å ta avgjørelser og finne løsninger basert på gårsdagens kunnskap, når vi vet at det forventes noe annet av oss i fremtiden.
De store klimatiske utfordringene kan ofte være alt for vage for oss og virke så fjerne at vi ikke klarer å forholde oss til det. Vi sorterer avfall, kjøper bambustannbørster og har god samvittighet, men forstår ikke helt hvordan dette skal føre til store endringer. Men her har vi et helt konkret eksempel på hvordan vi kan forandre holdninger og tilnærminger som vil ha betydning.
Jeg ble nylig påminnet Obamas ord : «Vi er de første som merker effekten av klimaforandringer – og de siste som kan gjøre noe med det»!
Grip sjansen og vis neste generasjoner at vi tar de på alvor!
Jan Erik Rossow (arkitekt)
Les redusert versjon i Bergens Tidende her:
– Berekraftsmåla til FN ligg til grunn for alt me gjer på ulike fagfelt, også her på Straume. Det er slik me teiknar arkitektur. Det me har laga er ikkje ei kjøpesenterutviding, men ein visjon for Straume by, seier Fredrik Barth.
Sakset fra saken(bak betalingsmur)
Les hele saken her:
Vil knytta Straume saman på langs, også under jorda - Vestnytt
Lise er scenograf, regissør og tusenkunstner. I Bergensmagasinet kan du blant annet lese mer om da Lise tok farger til Polen og bygget et norsk hyttetun på en strand på den greske øyen Keffalonia.
Les hele saken her:
Koblingen mellom disse aktørene skaper synergier på tvers av bransjer, og muliggjør en utvidet klyngetenkning og samarbeidsplattform. Akvariet i Bergen er lenge omtalt som visningsvinduet for forskningen til Havforskningsinstituttet, og fungerer på mange måter slik allerede i dag. Hurtigruten samler allerede i dag data for Havforskningen, og har, som Akvariet, en viktig identitet som turistbergens ansikt utad. Det er dette samspillet aktørene nå ønsker å styrke.
Les mer om planene her:
– Gamle bilder fra Gågaten viser et yrende folkeliv. I dag står den nesten tom, sier Fredrik Barth, som mener at vi er nødt til å finne nye måter å få bergenserne tilbake til byen på. Første skritt på veien er flere sentrumsboliger.
Les hele intervjuet til Bergensmagasinet med Fredrik og Mats her.
Endelig er katta ute av sekken! 11 måneder etter at Vill Urbanisme ble stiftet er det første offisielle tilskuddet endelig på plass. Superkraft blir Vill Mer.
Vill Mer har sett at samfunnet segmenteres i fagfelt, mens i realiteten ligger fremtidens muligheter i samarbeid på tvers av fagområdene.
Kompetanse, løsninger og arbeidsmetoder fra et fagfelt kan direkte overføres til et annet fagfelt. Med dette utgangspunktet har de bygget opp kontoret Vill Mer.
De har fokus på designdrevet innovasjon der man bruker koblinger på tvers av fagfeltene til å løse reelle problemstillinger. Vill Mer har som mål å bringe alle nødvendige parter til et felles bord.
Det er med stor glede vi ønsker daglig leder og arkitekt Jan Erik B-J Rossow, scenograf Lise Christensen og designer Truls Indrearne velkommen til Vill Urbanisme. Vi er veldig glad for å ha dere med på laget!
Nærmere presentasjon av våre nye kollegaer kommer i tiden fremover.
Under: Fredrik, Jan Erik og Mats signerer den innledende avtalen.
Se hele intervjuet på Tv Vest sine facebook sider her.
En digital plattform. Vi har kalt den for Speis. Kall det gjerne en slags Tinder-tjeneste for næringseiendom. Målet er å legge grunnlaget for et mer dynamisk samspill mellom de som har næringseiendommer og de som vil fylle dem med liv. Gi rom til flere drømmer. Og fylle rommene med folk som har prosjekter. En by i transformasjon er en utfordring, men også en mulighet. Digitalisering kan bidra til å skape nye nettverkseffekter.
Når bykjernen er i utvikling vil det skape flere overgangsperioder, der kapitalen ligger død. Bygg som venter på omregulering. Planlagt renovasjon som gjør langsiktige avtaler vanskelig. Eller mellomrommene mellem varige leietakere. Regulatoriske krav innebærer at mange første-etasjer må brukes til publikumsrettet aktivitet.
Det finnes altså et behov på utleiersiden. I tillegg finnes det en lang rekke lokaler på gateplan som må fylles med publikumsrettet virksomhet - i en by som generelt preges av en handelsstand i motgang.
Heldigvis er også næringslivet i endring. Vekst og omstilling gjør at de færreste selskaper kan leve i det samme lokale over lang tid. Mange gründerprosjekter starter i det små. Såkalte popup-konsepter, et tidsavgrenset butikk-konsept, blir vanligere i mange storbyer. Kulturentreprenører er det mange av. Det finnes urealiserte planer overalt. Det riktige lokalet kan være utløsende for en drøm. En drøm kan være utløsende for det riktige lokalet.
Det er i denne situasjonen at Speis kommer inn. Vi ønsker å bygge fire ting:
1. En drømmefanger - der folk som drømmer om å sette igang med noe kan legge ut behovene sine. Gratis.
2. En eiendomsdatabase - der eiendomsforvaltere kan legge ut aktuelle eiendommer. Det kan være tomme førsteetasjer. Arealer med industripreg. Potensielle øvingslokaler. Eller kontorbygg som egner seg for gründere i oppstartsfasen.
3. En matchingtjeneste - der leietagere og utleiere finner hverandre.
4. Er det match? Da vil vi legge til rette for en fleksibel kontrakt og en betalingsplattform som sikrer forutsigbarhet i begge ender.
Vi har allerede fått bekreftet flere antagelser. Det finnes urealiserte drømmer der ute. I forrige uke samlet vi 115 drømmer på 24 timer. Og vi har fått inn ønsker om å legge inn mer enn 3000 kvadratmeter i plattformen.
Vi har gode folk som vil utvikle teknologien og vi har positive signaler fra kommunen. Det vi nå trenger er solid basisfinansiering til å ansette en prosjektutvikler, og tilstrekkelig kapital til å starte på å bygge tjenesten i enkel form.
Vi kommer i løpet av den nærmeste uken til å invitere potensielle investorer og eiendomsforvaltere til et møte for å diskutere prosjektet videre.
Kan en løsning utviklet i Bergen sentrum eksporteres til flere byer? Internett er grenseløst. Og de mest kraftfulle forretningsmodellene handler nettopp om denne typen nettverkseffekter.
Dersom du ønsker å bli en del av prosjektet kan du melde din interesse via Speis.no
Vi tror dette kan bli gøy!
Hilsen oss i Vill Urbanisme
Fredrik Barth snakker om veien videre for utvikling av en ny bærekraftig bydel på Dokken.
De assosierte partnerne i Vill Venn; Agnes Tvinnerheim og Anders Waage Nilsen presenterer “Speis” en vill idé om ville førsteetasjer. Hva må til for å få mer liv på gateplan i Bergen?
Dette vil du bare ikke gå glipp av.
Vi gleder oss til å treffe både kjente og ukjente på konferansen i morgen!
Se resten av programmet her
Sammen med gode kollegaer i tidligere og nåværende arbeidsforhold, i andre kontorer og miljøer, i samarbeid med Akvariet i Bergen og Havforskningsinstituttet, og ikke minst med primus motor Tor Fredrik Müller i EGD Property og Jorunn Nerheim i OBOS, har Fredrik og Anders kjempet en årelang kamp for å frigi Dokken til Byutvikling. Byutvikling på Dokken er det viktigste enkelttiltaket for å kunne nå kommunens ambisjoner om bærekraftig utvikling, mindre bilkjøring, og nytt liv i sentrum av byen vår. Lokalisering av Havforskningsinstituttet (HI) til Dokken har hele tiden vært omtalt som nøkkelen for å få det til. HI kan fungere som en motor i byutviklingen, på lik linje med operaens rolle i byutviklingen i Bjørvika. Desember 2018 har vært en merkemåned for byen og for oss. Først vedtok havnestyret i Bergen Havn at godshavnen på Dokken skal flyttes til Ågotnes. Vill Urbanisme laget mulighetsstudien for CCB og Bergen Havn – og viste hvordan nye Bergen Havn kunne bli seende ut. Denne beslutningen (7 desember) muliggjorde transformasjon av Dokkens arealer på sikt, og spilte ballen til Statsbygg med en vennlig invitasjon: «vil staten støtte Bergen på vei mot en bedre og mer bærekraftig fremtid?». Og på en pressekonferanse på Media City Bergen i dag 20.12.18 offentliggjorde regjeringen at det ønsker de. Den «marine klyngen», hovedkvarteret i havbyen Bergen, det nye kontorbygget til HI og Fiskeridirektoratet med over 1000 ansatte skal lokaliseres til Dokken.
Denne beslutningen kulminerer årevis med hardt arbeid, og kroner et fabelaktig 2018 for Vill Urbanisme. Fredrik Barth og Anders Sletten Eide har de siste årene blant annet utført:
Prosjektledelse (fagansvar for arkitektur, byutvikling, bærekraft) mulighetsstudie nye Bergen havn på Ågotnes – for CCB og Bergen Havn 2018 (samarbeid CIVITAS og COWI)
Prosjektledelse (alle fag) samlokalisering av Havforskningen og Akvariet på Sydnes – for Visjon Dokken ans og i samarbeid med HI og Akvariet 2018
Prosjektleder (fagansvar for arkitektur, byutvikling, bærekraft) mulighetsstudie ny allmenning på Dokken – identitetsbyrom for barn – for Visjon Dokken ans 2017 samarbeid med MAD
Prosjektleder (fagansvar for arkitektur, byutvikling, bærekraft) internasjonal plan og designkonkurranse for utvikling va tre eiendommer på Bergen havn – Vinnerforslag – for Bergen og Omland Havnevesen – 2015 samarbeid med MAD
Prosjektleder (fagansvar for byutvikling, bærekraft) og fagansvarlig byutvikling Visjon Dokken – Mulighetsstudie for OBOS og EGD Property 2015 samarbeid med MAD og Probiz
Prosjektleder (fagansvar for byutvikling, bærekraft) visjonsarbeider og høringsinnspill for CCB – Ny havn på Ågotnes – 2015 samarbeid med MAD
Vi er utrolig stolte over dagens beslutning, og utrolig takknemlig for å ha vært med på dette løpet. Stor takk til tidligere kollegaer i Asplan Viak og i MAD arkitekter, og stor takk til EGD og OBOS. Vi fikk det til!!!
I dagens BA kan man lese om vårt siste prosjekt på Dokken; Megakosmene.
Megakosmer er store tanker som gjør det mulig å gjennomføre studier av større organismer under naturlige forhold. Megakosmene muliggjør å forske under kontrollerte betingelser slik at man kan få mer innsikt i hvordan økosystemer fungerer, og ikke minst varierer, under forskjellige fysiske og kjemiske forhold. Dette betyr at man kan heve temperaturen i tanken med +1 C og måle konsekvensene i et kontrollert miljø.
Les hele saken i BA her eller kjøp papiravisen
Bergens Tidende har skrevet en sak om Musikkfabrikken i Damsgårdssundet.
Byantikvar Johanne E. Gillow mener Kavlifabrikken må tas vare på og er positiv til initiativet.
– Vi vil gjerne bidra til at man får på plass gode løsninger, og vi er positive til funksjonene de ønsker å få inn der. Man vet av erfaring fra andre steder at den typen kulturvirksomhet genererer mye positivt i et område, sier hun.
«Kavlifabrikken har klart verneverdige verdier, og jeg støtter meg på byantikvarens uttalelser om ikke å rive den historiske bygningen.”
Anna Elisa Tryti (Ap), byråd for byutvikling
Les hele saken her(bak betalingsmur): bt.no
Les mer om prosjektet på: villurbanisme.no/damsgrd
