Universitetet i Bergen bryr seg ikke om Bergens byutvikling i sine ønsker for den marine klyngen.
Bilde: Marin Klynge og Akvariet på Dokken. Vill Urbanisme.
Av Fredrik Barth, Styreleder Vill Urbanisme AS og daglig leder Vill Arkitektur AS
I debatten om den nye marine klyngen virker det som om Universitetet i Bergen (UiB) tenker på egen eiendomsutvikling, egne reguleringsprosesser, og eget undervisningsopplegg heller enn på Bergens behov. Bergen trenger en marin klynge som strekker seg fra Laksevåg via Sydnes til Marineholmen. Vi trenger ny arkitektur og modig byutvikling for å skape Havbyen Bergen - en bydel utviklet som et moderne kraftsenter for ledende internasjonal havforskning. Havbyen Bergen trenger et universitet som tar ansvar for byen sin.
Helt siden jeg gikk på arkitektlinjen på Norges Tekniske og Vitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim har jeg følt at NTNU er et byuniversitet. NTNU bryr seg om byen den er del av. Gjennom å jobbe for byens økte attraktivitet, ser universitetet at studenter velger Trondheim og NTNU som sitt studiested. Da NTNU i 2016 utlyste en idé- og plankonkurranse for utviklingen av NTNUs campus i Trondheim var ambisjonene at løsningen skulle gi «de beste fysiske rammer for NTNUs virksomhet og målsettinger» men også at planen «samtidig er god byplanmessig». Da vinneren, det nystartete kontoret KOHT, ble kåret i mai 2017 mente juryen at konseptet «best ivaretar potensialet for å tilføre urbane kvaliteter til bydelen».NTNU er en byutvikler, selv når de utvider egne funksjoner. De forstår at god by og byutvikling vil være det som aller best sikrer utdanningsinstitusjonens framtid.
Slik ser det ikke ut til å være i Bergen.
En av utfordringene for en transformasjon i Bergen sentrum er mangel på en «Opera», eller mangelen på den funksjonen som Operaen i Bjørvika hadde for fjordbyutviklingen. Operaen fungerte som episenteret i utviklingen av nye Oslo. Hva kan være vår motor i Bergen? Når jeg som fagansvarlig for byutvikling i Asplan Viak sammen med arkitektkontoret MAD skulle starte på tegningene til Visjon Dokken i 2015 ble svaret den Marine Klyngen og satsing på Havbyen Bergen som konsept. En Marin klynge på Dokken vil drive fram den byutviklingen som Bergen trenger.
Den marine klyngen er i statens arbeid (KVU – marin klynge) definert som Havforskningsinstituttet (HI), Nasjonalt Institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES) og fiskeridirektoratet. Regjeringen vedtok høsten 2017 at HI, NIFES og fiskeridirektoratet skal samlokaliseres i et nytt bygg. I 2017 ble også HI og NIFES fusjonert til ett institutt hetende HI. I statsbudsjettet samme år fikk Statsbygg 10 millioner kroner for å starte prosessen med å utrede hvor det nye bygget skal etableres. Store statlige investeringer kan dermed komme til Bergen om vi kan finne en tomt i byen som har plass. Vi fant plass på Dokken, og lanserte Visjon Dokken med den marine klyngen som motor. Jeg er fortsatt overbevist om at dette er det rette for Bergen.
Den marine klyngen er mer enn HI, og lokaliseringsdebatten må inneholde mer enn diskusjon om plassering av et kontorbygg. I avisartikkel 8.5.18 fremstiller BT det de omtaler som full strid mellom HI og UIB.(Artikkel) Direktøren av HI, Sissel Rogne, sier hun ikke ønsker å flytte HI til Marineholmen. Hennes argumentasjon er klar – på Marineholmen er det ikke plass til å skape en fullskala Marin Klynge. Det er plass å flytte HI til Marineholmen, men det blir ikke en klynge av det. Rogne har mye større ambisjoner for Havbyen Bergen, enn å bare samlokalisere NIFES og HI.
Bilde: Området vist i kartskisse er 40.000 kvm stort og kan frigjøres mellom 2018 og 2020. Bring flytter til Kokstad i 2020. Bergen kommune eier alle eiendommene, og ingen av eiendommene brukes til havnevirksomhet i dag.
Og det er dette det ikke er plass til på Marineholmen. Torger Reve, kalt Norges fremste ekspert på klynger, påpeker behovet for næringsaktører på Marineholmen. Han sier det er for mye forskning i området, og for få aktører til å kunne bruke forskningen. Etter hans syn holder Marineholmen på å bli en forskningspark – ikke en klynge. Bergen Kommune påpeker behovet for bolig på Marineholmen. I dag stenger området ned klokken 1600. Boliger vil sikre liv døgnet rundt. I den vedtatte planen for Marineholmen er det boligdelen som står ubygd. Det deleide eiendom og utviklingsselskapet (UiB, Rieber m.fl) som utvikler Marineholmen har varslet et nytt planarbeid som ser på muligheten av å omgjøre boligandelen til næring/kontor. Vi står ved et veiskille på Marineholmen, der en må velge hvordan de siste kvadratmetrene skal bygges ut, her er ikke plass til alt.
Rogne peker på at HI trenger plass rundt seg slik at byen også får de klyngefunksjonene og den byutviklingen en statlig investering av denne størrelsesordenen bringer med seg. Sissel Rogne ser verdien av næringslivet, av å flytte Akvariet til samme sted, av å kunne etablere hoteller og boliger. Hun ønsker å skape en levende by, med arbeidsplasser, beboere og opplevelser sentrert rundt vår viktigste levevei – havet. Sissel Rogne representerer HI, men snakker om utvikling av Havbyen Bergen. Hun snakker som NTNU gjør i Trondheim.
UiB gjør ikke det. De går hardt ut og forsøker å undergrave Rognes argumenter. De sier med rette at Akvariet og dypvannskai ikke er med i Statsbygg sitt program for ny Marin Klynge. Men fakta er at Statens arbeid til nå kun har handlet om et nytt kontorbygg for HI, NIFES og fiskeridirektoratet. Statens arbeid har verken handlet om å skape en klynge i ordets rette forstand eller UiB i det hele tatt. Ikke før nå har det heller handlet om lokalisering. Det er kommunen som skal legge til rette for klyngefunksjoner rundt de statlige investeringene, som Oslo kommune har gjort i Bjørvika. Lokaliseringsdebatten handler derfor nettopp om hvor denne investeringen kan bli best mulig for byen. Når UIB videre påpeker at det «vil koste milliardbeløp å flytte UiBs eksisterende aktiviteter bort fra Marineholmen», blander UIB bevisst kortene for å nedsnakke andre alternativ enn sitt foretrukne sted – stedet der UIB er eiendomsutvikler - Marineholmen.
I KVUen fra Statsbygg står det riktig nok at nærhet til Universitetet er viktig for lokaliseringen av HI. Men det står også at de positive synergiene mellom HI og Akvariet er store. I tillegg trekkes fordelene av HIs kontakt med eget rederi fram. I KVUen har det aldri vært aktuelt å flytte UIB bort fra Marineholmen, men nærhet til aktører som UIB og Akvariet teller positivt for valg av lokasjon. På Sydnes ser Sissel Rogne at hun både kan få plass til Akvariet, rederiet, nærhet til UiB og rom for videre vekst i et 50 års perspektiv. Å flytte HI til Sydnes er en videreutvikling av Marineholmen, og starten på Havbyen Bergen.
Sissel Rogne sier at Havbyen Bergen handler om både Laksevåg, Dokken og Marineholmen – hele Puddefjordsområdet. Innenfor dette området ønsker hun å legge til rette for en storstilt utvikling av en marin akse. En motor for utvikling av hele Bergen. Hun ønsker å bruke den statlige investeringen som er Marin Klynge, som motor i å redde Akvariet fra nedleggelse, (Artikkel) bidra til ny byutvikling på Laksevåg(Artikkel) , Nordnes og Dokken (Artikkel), skape nye arbeidsplasser, ny næring, nye turistopplevelser og ny by. UIB sier at det bør hun ikke få lov til. Rogne ber, som lederen av Bergen Arkitektforening Lars C Pedersen(Artikkel) byens politikere gi mulighet for at dette kan skje. Jeg forstår ikke UiB sine motiver for å motsette seg dette, og jeg savner et universitet som tar en ledende posisjon som positiv byutvikler, og ikke ser på egne eiendomsprosjekter. Jeg tror både byen og universitetet vil tape stort på den striden som nå synliggjøres i media.
Til informasjon har Fredrik Barth hatt en rolle i det pågående arbeidet med fremtidig utvikling av Dokken siden 2015.