P32.jpg

Nyheter

 

Arkitektur i den generiske byen

Den siste fabrikken på Damsgård.De siste årene har kritikken mot arkitekter, kommune og utbyggere haglet. Vi bygger for dårlige bygg. Alt ser likt ut. Margarinklosser med flate tak. Arkitekturen er generisk, fargeløs, dårlig. For tett. For spredt. F…

Den siste fabrikken på Damsgård.

De siste årene har kritikken mot arkitekter, kommune og utbyggere haglet. Vi bygger for dårlige bygg. Alt ser likt ut. Margarinklosser med flate tak. Arkitekturen er generisk, fargeløs, dårlig. For tett. For spredt. For kapitalistisk, og for idealistisk. Kritikken er til tider overdrevet, men det er også mye rett i den. Det vi har bygget mye av i Bergen de siste årene er generisk og alt for dårlig.

Men spennende arkitektur trenger ikke bygges fra grunnen av. Utviklingen av Solheimsviken, Laksevåg og Damsgård er på godt og vondt eksempler på hvordan det nye Bergen bygges. Man river ned, og bygger opp nytt. Bydelen føles død. Men er den det? Den er kanskje heller sovende? Det bor masse folk i bydelen. De har bare litt lite å gjøre på. Og midt i hjertet står en liten uslipt diamant. Den siste fabrikken på Damsgård står og venter på å få nytt liv blåst inn i ovnene.

Den gamle Kavlifabrikken står på samme sted den har gjort siden tidlig 1900-tall. I dag er den ikke i bruk. Den har fasade mot nordre langside av den nye Fløttmannsplass, og fabrikken ligger således godt synlig og solrikt til med sitt skrikende potensiale for liv. Den er regulert og til salgs. Man må kjøpe den, og programmere den.

Sammen med deler av kultur- og musikklivet i Bergen har vi i Vill Urbanisme laget en visjon for fabrikken. Vi får plass til både kulturskole, musikkstudio, lokalbibliotek, pub, en liten kafé, gjesterom for internasjonale musikere, en hotellfunksjon, og boliger. Musikkfabrikk har vi kalt det. Et hus fylt av energi og gode intensjoner. Et hus med plass for alle. Et hus som kan skape liv i en sovende bydel.

Og arkitektur trenger dermed ikke bli generisk. Bergen er full av gamle bygg som venter på nytt liv. Det finnes tomme førsteetasjer. Forlatte lagerbygg. Transformasjonsområder. Men alt trengs ikke å rives. Alt må ikke bygges nytt. Det må finnes rom for å utforske rehabilitering, addering, upcycling, og tilpassing til ny bruk. Disse gamle monumentene kan pustes liv i, for en særegen, historierik nytolkning full av egenidentitet og punch. Vi er overbevist om at Bergen trenger denne type prosjekter. Og vi er i hvert fall sikker på at Laksevåg trenger vår musikkfabrikk!

Les mer om prosjektet på: villurbanisme.no/damsgrd

Anders Sletten Eide